Monday, May 18, 2009

Livet er så skjørt

Grand prix-seier og 17.mai-feiring har kommet i skyggen av en tragisk hendelse i kommunen vår. En klassekamerat av min datter valgte å avslutte livet sitt på fredag. Jeg har nesten ikke ord for hvor grusomt det er. Jeg tenker på de som har mistet en sønn, bror og barnebarn på en så fryktelig måte. Og så meningsløst at en ung gutt i starten av sitt voksenliv, ikke ønsker å leve lenger. Nå må vi bare prøve være der for våre ungdommer, og trøste som best vi kan. Jeg lyser fred over hans minne.



5 comments:

Som dagene går said...

Å så trist. Det virker så meningsløst når unge mennesker velger en slik utvei, men hva vet vi om deres tanker. Det verste er jo den sorgen og fortvilelsen de som blir igjen må takle.
Klem

Blomster i hagen said...

For en forferdlig trist nyhet, kan ikke forestille meg hvor vondt det må være for alle som sitter igjen fulle av spørsmål.


Klem

Wenche`s Sysler said...

Helt grusomt!!
Stakkars folk som opplever en slik tragedie.Jeg finner ikke ord...

Heidi said...

Hei!
Vi dør av sykdommer og ulykker, ung som gammel, vi dør av alderdom om vi får leve riktig lenge.
Men når ungdommen velger å forlate livet er det det mest tragiske som kan skje. Det er en fortvilt handling som er ufattelig,ufattelig trist, og tankene går til den som velger slik, og ikke minst til de som sitter igjen med en enorm sorg og mange ubesvarte spørsmål.

Har en kar her som er sterkt preget av det som har skjedd, det gir sår å ha mistet en nær klassekamerat og venn, så vi prøver å være tilstedet for han så godt vi kan. Selv traff jeg gutten på ski i fjellet, en fantastisk flott gutt med noe godt over seg, jeg er så trist så trist....

Jeg setter en rose i den nydelige buketten på bildet ditt, og lyser fred over hans minne.
Klem fra meg

Som dagene går said...

Hei!
Jeg er bare innom for å si at det er noe til deg på bloggen min.
Stor klem fra meg